Termografi og trykktesting er begge teknikker som benyttes for å undersøke bygningers tilstand, spesielt for å identifisere skjulte problemer som kan føre til betydelig skade eller forringelse. Begge metodene er ikke-invasiv, noe som betyr at de ikke krever fysisk inngrep i bygningens struktur, og de brukes ofte av takstmenn, bygningsinspektører og energirådgivere for å avdekke problemer som ellers kan være vanskelig å oppdage.

Termografi (Termografisk inspeksjon)
Termografi innebærer bruk av infrarød teknologi (IR-teknologi) for å måle temperaturvariasjoner på overflater, og den benyttes for å oppdage varme- og kuldeforskjeller som kan indikere problemer i en bygning. En termografisk kamera tar bilder (kjent som termogrammer) som viser varmeforholdene i bygningens overflater.

Vanlige bruksområder for termografi:

Isolasjon: Identifisere områder der isolasjonen i vegger, tak, gulv eller vinduer er utilstrekkelig eller skadet. Dette kan føre til unødvendig varmetap og høyere energikostnader.

Fuktighet og vannskader: Vann kan endre temperaturen på en overflate, og termografi kan oppdage fukt som ikke er synlig med det blotte øye, for eksempel i vegger eller tak. Dette kan være svært nyttig i forbindelse med lekkasjer som kan føre til mugg- eller råteskader.

Elektriske problemer: Overoppheting av elektriske komponenter, som ledninger og sikringsskap, kan være et tegn på potensielt farlige elektriske problemer. Termografiske kameraer kan oppdage unormal varmeutvikling som indikerer en elektrisk feil.

Byggfeil: Ujevnheter i bygningens struktur, som dårlig utført tømrerarbeid, kan vise seg som temperaturforskjeller, som kan hjelpe en takstmann til å identifisere konstruksjonsfeil eller mangler.

Fordeler med termografi:
Ikke-invasiv: Det er ikke nødvendig å bore eller fjerne deler av bygningens struktur for å utføre inspeksjonen.
Hurtig og effektiv: Metoden gir umiddelbare resultater, og kan dekke store områder raskt.

Identifisere skjulte problemer: Termografi kan oppdage problemer som er vanskelig å oppdage med det blotte øye, som fukt i vegger eller tak.

Begrensninger:
Temperaturforskjeller: Termografi er avhengig av at det er tilstrekkelig temperaturforskjell mellom det undersøkte området og omgivelsene. Det er best å gjennomføre termografiske undersøkelser når det er varme i bygningen, eller når det er en betydelig forskjell i utetemperatur (som på en kald vinterdag).
Kan ikke alltid bekrefte årsaken: Selv om termografi kan oppdage mistenkelige varme- eller kuldeforhold, kan det være nødvendig med ytterligere tester eller undersøkelser for å finne den eksakte årsaken.

2. Trykktesting (Blower Door Test)
Trykktesting, også kjent som Blower Door Test, er en metode som benyttes for å måle hvor tett en bygning er, og hvordan luft lekker ut eller inn gjennom bygningsskallet. Denne testen brukes ofte for å vurdere bygningens lufttetthet, som er en viktig faktor for energieffektiviteten og innendørs komfort.

Hvordan fungerer trykktesting?
Blower Door Test innebærer å installere en stor vifte i en døråpning. Viften er koblet til et måleinstrument som kan måle luftstrømmen gjennom bygningen. Når viften blåses, skapes det et undertrykk (eller overtrykk) i bygningen.
Ved å måle hvor mye luft som strømmer ut eller inn, kan man beregne bygningens lufttetthet, og dermed identifisere områder med luftlekkasjer.

Vanlige bruksområder for trykktesting:
Energieffektivitet: Luftlekkasjer kan føre til energitap, særlig gjennom dårlig isolerte områder som vinduer, dører og andre bygningsåpninger. En trykktest kan hjelpe til med å identifisere slike lekkasjer, slik at man kan tette dem og dermed redusere energikostnadene.

Sjekk av bygningskvalitet: Trykktesting brukes ofte som en del av sluttinspeksjonen for nye bygninger, for å sikre at bygningens lufttetthet er i samsvar med byggestandarden (f.eks. i henhold til TEK17 i Norge).

Fukt- og kondensproblemer: Luftlekkasjer kan føre til at kald luft møter varm luft, noe som kan skape kondens og føre til fuktskader. Ved å eliminere luftlekkasjer kan man også redusere risikoen for fuktskader og mugg.

Luftkvalitet: I enkelte tilfeller kan trykktesting også brukes til å vurdere om det er tilstrekkelig ventilasjon i bygningen, og om inneluftens kvalitet kan forbedres.

Fordeler med trykktesting

Effektiv måte å finne lekkasjer på: Det er en svært effektiv metode for å finne små lekkasjer som kan være vanskelige å oppdage med visuelle inspeksjoner.

Kvalitetssikring: Trykktesting gir dokumenterte resultater, og kan brukes til å sikre at bygninger oppfyller kravene til lufttetthet i byggeforskrifter.

Energieffektivisering: Ved å identifisere og utbedre luftlekkasjer kan man redusere energiforbruket og øke komforten i bygningen.

Begrensninger: Måling av luftlekkasjer i eksisterende bygninger: Det kan være utfordrende å utføre en trykktest på en eldre bygning uten å gjøre forberedelser, som for eksempel å lukke alle åpninger og sørge for at alle vinduer og dører er tett igjen under testen.

Avhengig av forholdene: Testens effektivitet kan påvirkes av vind, temperatur og andre faktorer som kan føre til unøyaktige resultater hvis testen ikke gjennomføres under de rette forholdene.